Hol gamle kyrkje

Hol gamle kyrkje ligger i Hol og Hovet sokn i Hol kommune. Den er bygget i tre og ble oppført i 1200. Kirken har korsplan og 180 sitteplasser. Kirken har vernestatus automatisk fredet (før 1650).

Bakgrunn og kirkebygg
Hol gamle kirke er den eldste kirken i Hol prestegjeld (som ble utskilt fra Ål prestegjeld i 1870). Kirken er første gang omtalt skriftlig i 1328 og antas å ha røtter tilbake til 1200-tallet. Den skal ifølge tradisjonen være Hols tredje kirke etter at tidligere kirker i Kyrudalen og på Tingvollen ble tatt av skred. Bygningskroppen er sammensatt av flere ledd og er et resultat av flere ombygginger, ettersom folketallet i bygda økte.

Kirkens er fra den opprinnelige stavkirken fra rundt år 1200. Kirken skal ha hatt rektanuglært skip, smalere kor og apsis, og det skal ha gått svalganger rundt hele kirken. Stavkirken er blitt forlenget vestover med tømrede tilbygg på 1500-tallet. I 1697 ble kirken forlenget østover med Joen Joensson som byggmester. Det ble da oppført et nytt kor i stavverk med samme bredde som skipet.  I 1798-99 ble de stavbygde delene revet og erstattet med bygningsdeler i lafteverk, og apsiden ble gjenreist i øst for å brukes som sakristi. Kirken ble ominnredet i 1882, og i 1938 ble den restaurert under ledelse av Halvor Vreim. Da ble interiøret restaurert, og ellers ble blant annet vinduene tilbakeført til slik de var før en endring i 1882. Ved en restaurering i 1950 ble vegger, himling og deler av inventaret avlutet etter forslag fra Finn Krafft. Til slutt ble steinmurene murt opp igjen under ledelse av Ola Grostølen i 1953/54. (Han var da 86 år gammel).

Kirken fremstår i dag med et høyt og svært bredt laftet skip. Vest for dette er et utbygg (den eldste laftede delen) med takrytter (fornyet i 1724, etter årstallet på vindfløyen å dømme) og vest for dette igjen et våpenhus, alt i lafteverk. Laftet er også koret i øst, som har omtrent samme bredde som utbygget i vest, og helt i øst er altså en apside i stavverk. Denne har takrytter med spiss hjelm. Kirken har ifølge fellesrådet 180 sitteplasser.

Kirken hadde tidligere tak av spon, men i årene 1838-40 ble dagens helletak lagt. I 1967 ble våpenhuset bygd. Låsen i utgangsdøra er laget av låssmeden Svein Torgerison erset (f. 1788). Gulvet i kirka består stort sett av staver fra den gamle stavkirkedelen.

Interiør og inventar

Kirken er bordkledd utvendig og innvendig. Koret åpner seg mot skipet i sin fulle bredde. Det er gallerier i vest, nord og sør. I tillegg til vestinngangen er det en sørportal i koret.

Interiørmessig er det lite som minner om at du er i en middelalderkirke. Det skyldes delvis alle ombyggingene, delvis at mye av det som fremdeles finnes av middelalderinteriør, er samla i Universitets oldsaksamling.

Men vi finner i alle fall en klokke fra middelalderen, en kiste og en stolpe med treskurd som er plassert ved alteret. Preikestolen er fra 1697 og kostet i sin tid 14 riksdaler. Den hadde opprinnelig en vindeltrapp opp, men den ble borte i sammenheng med flyttingen av prekestolen over alteret i 1798-99.

Prekestolen (renessanse, 1697) er festet til veggen bak alteret og altertavlen, altså montert til en slags prekestolalter. Altertavlen er opprinnelig en renessansealtertavle som ble gitt til kirken i 1703 av sogneprest Engelstrup, da den fikk akantus (muligens skåret av Hans Foed fra København) på gavl og vinger. Akantusvingene er senere fjernet og så erstattet med renessansevingene (som var oppbevart). Bildet viser nattverdens innstiftelse. Alterringen er sannsynligvis fra 1798-1799. Døpefonten skal være fra 1697, og kirken hadde også dåpshus i sin tid.

Tidligere var det 36 flotte benker med utskjæringer, en av disse er bevart i Oldsaksamlingen. De fremste i bygda hadde sine spesielle stoler, og rester etter lensmannsstolen er bevart på kirkeloftet. Alle stoler ble fjernet i 1882, og erstattet med noen enkle stoler med åpen rygg. Dagens kirkebenkene er fra 1950. På galleriet som ble bygd i 1697, og utvidet i 1798-1799, står benker fra 1882. Ifølge «Norges kirker» har Hol gamle kirke et 14 stemmers harmonium fra 1894.

Ellers i kirken finner vi alterduk med motivet Livet tre og De kloke og de uforstandige jomfruene, 2 store messinglysestaker og et par store trestaker fra 1703. Den nåværende lysekrone er gitt av sogneprest Hofgaard som tok den med seg da han flyttet til Sigdal i 1801 – han var ikke fornøyd med lønna han hadde fått.  Den opprinnelige ble gitt til kirken i 1727. Den minste kirkeklokken er fra middelalderen, den største fra 1731.

Christian den 4. bibel ble gitt til kirken av tidligere sokneprest i Hol, Einar Høyer i 1939, og er fra 1632. Det står også noen flotte skap og stoler fra renessansen og en barokkstol i kirka.

Hol gamle kyrkje har en urinrenne som det antagelig ikke finnes noen maken til i landet, kanskje ikke i verden heller. I 1830-40 årene var Stenersen sokneprest, og han var kjent for å være glad i mat og drikke. Tor Villand, kirketjener under Stenersen, var også glad i å drikke. Det hente nok at naturen krevde sitt under de lange gudstjenestene, så Villand fikk Tor Hago til å lage en urinrenne i 1841. Over renna står det skrevet;

"Hør Prest og klokker her lad eders vand udrinde
Det helbred skader vist at trenges hårdt dermed.
Til Eders gavn den rende er beredt.
Den kaldes skal Tor Knudsen Willands minde"

(Skrevet i 1841 av Stenersen, sogneprest)

På urinrenna står det;
"Brukt 1.ste gang 3.die søndag trinitatis"

Kirkegård og omgivelser
På kirkebakken mellom kirkegården og vannet (nedenfor Ålkmannvegen) står to gamle tømmerbygninger, Prestestugu og Tingstugu (t.h. på bildet). I «Prestestugu» tok presten inn før Hol fikk egen prest. Like ved står også et minnesmerke over falne i napoleonskrigene. Gravsøk kan utføres her.

Som sognekirke ble gamlekirken på nordsiden av Holsfjorden avløst av en ny kirke ved Hagafoss i 1924.

Branntilløp

Gamlekyrkja var uten fyring fram til 1879 da den første ovnen ble satt inn. Den andre kom i 1893. De ble fjernet under restaurering mellom 1938 og 1954.

Juledagen 1920 skulle det som vanlig være høgtidsmesse, og Ådne Halingstad, som var kirketjener, fyrte fra tidlig på morningen slik at kirka skulle bli varm til messen.

Det var en svært kald juledag, og Ådne måtte fyre hardt for å få varmen i kirka. Ovnrøret giekk rett gjennom taket, og midt under messa merka Ådne at det hadde begynt å brenne i taket. Ådne var en svært lettført kar, og han reagerte med det samme ved å springe opp i kirketårnet, kaste seg ut gluggen og rev opp hellene og sponet rundt det glovarme røret.

Det var skikkelig fyr, og Ådne kasta på snø og tok av seg jakka for å kvele ilden. Det var mye snø på taket, og ilden ble slukket. Ådne Halingstad reddet gamlekyrkja. Han fikk ødelagt både klær og sko, men en søknad til Hol kommunestyre om å få erstatta dette, ble godkjent (det dreide som om 25 kr).