I dåpsliturgien blir dåpen fremstilt som en gave og som inngang til fellesskapet i menigheten og i den verdensvide kirke.
Bibelens mest kjente vers blir lest ved døpefonten: "For så høyt har Gud elsket verden at han ga sin Sønn, den enbårne, for at hver den som tror på ham, ikke skal gå fortapt, men ha evig liv." (Johannesevangeliet kapittel 3, vers 16).
Ulike kirkesamfunn har litt forskjellig forståelsen av hva som skjer i dåpen. I Den norske kirke tror vi at dåpen tar barnet inn i Guds familie. Vi tror også at vi får Den hellige ånd i oss når vi blir døpt. At vi døper små barn, framhever at det er Gud som gjør noe med oss i dåpen. Det er Gud som tar i mot oss, før vi har gjort noe for ham. Akkurat som med nattverden, har Gud gitt oss dåpen som en konkret handling, som gjør det enkelt for oss å ta i mot det han vil gi.
Selv om små barn ikke kan utrykke noen tro, mener vi likevel at tro og dåp henger sammen. Det vi får i dåpen, lever videre gjennom troen. Derfor driver kirken med trosopplæring.