Menighetene i Hol bes 8. november om å si sin mening om Hol skal klare seg med bare ett folkevalgt kirkelig råd etter Kirkevalget høsten 2027. Dette er en stor og viktig beslutning for den videre organiseringen av lokalkirka, og alle medlemmer gis derfor anledning til å uttale seg i ekstraordinært menighetsmøte.
Dagens ordning er ett valgt sokneråd for hvert av våre 3 sokn: Geilo sokn, Hol og Hovet sokn og Dagali og Skurdalen sokn. To representanter fra hvert sokneråd velges så inn i Hol kirkelige fellesråd, slik at det er til sammen 4 folkevalgte kirkelige råd i Hol. Ordningen krever mange kirkelige folkevalgte og mange møter.
Ulike forslag til et samlet kirkelig råd for hele Hol har blitt diskutert i flere år allerede. Diskusjonen har munnet ut i én konkret alternativ organisering, med Hol kirkelige råd som navn. Målet er å forenkle, redusere dobbeltarbeid og minimere møtetid. Forhåpentligvis vil også den nye organiseringen gjøre det enklere å engasjere frivillige i det kirkelige dugnadsarbeidet.
Hol kirkelige råd, men fortsatt 3 sokn
Soknet er grunnenheten i lokalkirka, og eier blant annet kirkebyggene. Mange har ivret for at Hol kommune bare bør ha ett sokn som juridisk enhet, men i forslaget som legges frem beholdes våre 3 sokn som juridiske enheter. Dette har noen klare fordeler:
- Soknene vil fungerer som valgdistrikter, slik at både Geilo, Hol og Hovet, og Dagali og Skurdalen sokn fortsatt sikres representasjon i felles råd
- Eiendeler og pengestrømmer som i dag tilhører soknene beholdes
- Flere stemmer i enkelte beslutningsprosesser og støtteordninger
- Eventuell overgang til bare ett sokn i Hol kommune kan skje gradvis
- Organiseringen lar seg endre eller reversere dersom den ikke fungerer
Den største ulempen er en fortsatt krevende organisasjonsstruktur, selv om den forenkles noe fra i dag. Regnskap og rapportering må også fortsatt gjøres for hvert sokn.
Både soknerådssaker og fellesrådssaker
Hol kirkelige råd skal behandle både dagens soknerådssaker og fellesrådssaker, og disse kan sees mer i sammenheng. Kommunens representant tiltrer kun i fellesrådssaker etter regelverket, og Hol kirkelige fellesråd består som juridisk enhet med fortsatt ansvar for ansatte, økonomi, gravplassene, og drift av kirkene. For alle praktiske formål skal Hol kirkelige råd fremstå som det samlede kirkelige organet i Hol.
3 folkevalgte fra hvert sokn i felles råd
Hol kirkelige fellesråd består i dag av 2 folkevalgte fra hvert sokn, i tillegg til varaordfører som representant for Hol kommune og prosten som geistlig representant. Det nye rådet skal ha 3 valgte representanter fra hvert sokn og soknepresten som geistlig representant. Det økte antallet gir både en bredere representasjon og mulighet for gjennomgående representasjon til det store antallet utvalg/nemnder.
Lokale kirkeutvalg skal sikre lokal forankring og frivillighet
Veldig mange er opptatte av sin lokale kirke! Modum har hatt suksess med lokale kirkeutvalg, og i Hol er det planlagt fem kirkeutvalg – ett for hver grend. De lokale kirkeutvalgene skal legge til rette for åndelige og sosiale fellesskap for barn og voksne, og markere kirken som en naturlig del av nærmiljøet i sin grend. De vil ha 3 – 5 møter i året, avhengig av lokalt engasjement, og det skal være enkelt å skape mer aktivitet i sin lokale kirke!
Frivillighet og dugnadsinnsats er bærebjelker for de lokale kirkeutvalgene. Praktiske oppgaver for de frivillige kan inkludere det å være konsertvert, kirkevert og annen dugnadsinnsats. Kirkeutvalgene vil starte forsiktig opp allerede våren 2027 for å sikre kontinuitet i overgangen til Hol kirkelige råd.
Faste og midlertidige underutvalg
Geilo har høy aktivitet, og Geilo sokn har i dag en lang rekke nemnder. Foreløpig videreføres gallerinemnda, kirketorgnemnda og utsmykningsnemnda for Geilo kulturkyrkje under Geilo kirkeutvalg, med tilnærmet samme funksjoner som i dag.
I 2028 markeres det 700 årsjubileum siden Hol gamle kyrkje ble omtalt skriftlig for første gang. Ansvaret for denne markeringen legges til et midlertidig jubileumsutvalg under Hol kirkeutvalg. Slike underutvalg opprettes etter behov, og nedlegges når det ikke lenger er aktivitet i utvalgene.
Kirkefaglige menighetsutvalg
De kirkefaglige menighetsutvalgene skal organisere og motivere frivillige innen sine respektive fagområder: Barn/ungdom, diakoni, gudstjenesteliv, kultur/konserter og kirkebladet/informasjon. Utvalgene er felles for hele kommunen, og erstatter noen nemnder i Geilo sokn. Stabsansatte fungerer som sekretær for utvalgene, som også består av ett rådsmedlem og en håndfull andre frivillige for hvert av utvalgene.
Kirkens gjenbruksbutikk
Kirkens gjenbruksbutikk er i en særstilling med eget styre og vedtekter, underlagt Geilo sokn. Dette videreføres på samme måte under Hol kirkelige råd, og det er en klar vilje til å satse videre på gjenbruksbutikken.
Prosjektutvalg
Styringsgruppa for istandsetting av Hol gamle kyrkje før jubiléet i 2028 omgjøres til et midlertidig prosjektutvalg i det nye organisasjonskartet, men med samme medlemmer og mandat.
To nye prosjektutvalg er aktuelle: Ett for ferdigstilling av Geilo kulturkyrkje vestover, og ett for å få slukkeanlegg i Dagali kirke. Begge disse prosjektene har uviss gjennomføringstid.
Gjennomgående representasjon som prinsipp
Valgte rådsmedlemmer må i tillegg regne med å sitte i 1-2 utvalg. Gjennomgående representasjon er viktig for å sikre tilstrekkelig forankring mellom Hol kirkelige råd og utvalgene, men ikke minst for å sikre at arbeidet i utvalgene gis tilstrekkelig prioritet og oppmerksomhet.
Erfaringer andre steder
Ordningen med felles råd har vært en god ordning i veldig mange kommuner, inkludert Ål og Numedalskommunene. Kirkerådet trekker frem følgende positive erfaringer (KR 45/22):
- Færre møter, og færre møter med behov for administrativ støtte
- Bedre og enklere saksbehandling
- Fordel med å ha kirkevergen som sekretær i rådet
- Felles økonomi og forvaltning gir effektivitetsgevinster
- Samarbeidende sokn kan lettere samordne sin virksomhet.
Økt ”fellesskapstanke”, helhetlig styring, bedre informasjonsflyt og lettere rekruttering til rådet blir også fremhevet i evalueringer. Økonomisk besparelse vektlegges litt ulikt, og for Hol sin del forventes den økonomiske besparelsen å bli relativt liten: Andre gevinster vil være viktigere!
Større arbeidsbelastning på den enkelte og økt sårbarhet trekkes frem som negative konsekvenser av å ha færre folkevalgte, og små menigheter er ofte redde for å bli overkjørt og miste sin lokale identitet. I tillegg kreves et veldig bevisst arbeid for å unngå at avstanden mellom rådet og den enkelte blir for stor, noe som hos oss adresseres først og fremst gjennom ordningen med gjennomgående representasjon.
Ambisjoner for frivillighet
Organisasjonskartet baserer seg på en fortsatt høy grad av frivillighet, og dette er kanskje den mest kritiske faktoren for å lykkes med Hol kirkelige råd. Uten mange frivillige vil ikke modellen fungere! Rekruttering av flere frivillige vil derfor være viktig samtidig som rekruttering av listekandidater til Kirkevalget 2027.
Beslutningen tas av soknerådene
Hvert enkelt sokneråd må fatte positivt vedtak for at ny ordning med felles råd kan innføres, men menighetsmøtene 8. november må gjennomføres før dette. Tilbakemeldingene fra menighetsmøtene er å anse som høringssvar, og er ikke bindende for soknerådene.