Her følger en huskeliste for de/den som har ansvar for gravferden.

Før gravferden

  • Søk hjelp og støtte til å avgjøre hvordan du/dere som de(n) nærmeste tar avskjed med den døde, enten hjemme, på sykehus/sykehjem eller i et syningsrom hos gravferdsbyrået.
  • Spesielt ved plutselige dødsfall og ulykker er det ofte behov for å ha noen å være sammen med, noen som steller for en, noen en kan gråte samen med, noen ”medvandrere” i de første dagene, ikke minst i sjokkfasen. Dette bør være mennesker som ikke overtar ansvaret, men som støtter og tar den som sørger med inn i de avgjørelser som må tas.
  • Også i de tilfeller hvor dødsfallet dypest sett er en lettelse, og det kan være forskjellige årsaker til dette, er det godt med en samtalepartner som kan bli med inn i denne type sorgens landskap med forståelse.
  • Samtal med noen du/dere har tillit til om hvor mye du/dere selv vil ta ansvar for i forbindelse med begravelsen og hva du/dere eventuelt. vil bruke et byrå til.
  • Ta kontakt med aktuelle i familie og blant venner for å avklare dato for gravferd.
  • Ta selv kontakt eller få byrået til å ta kontakt med menighetskontor/kommunal etat (Oslo og Sandefjord) for å avtale dag og tidspunkt for gravferden. Be om at den presten som skal ha gravferden raskt tar kontakt. Hvis det er ønskelig med minnesamling, ta kontakt med venner som kan hjelpe til hvis ikke det er naturlig at byrået ordner det praktiske som lokale, mat og pynting.
  • Der det er gravstøtte fra før, kan pårørende gjerne drøfte ny inskripsjon i forbindelse med planlegging av gravferden. Dette spørsmålet kan også vente til tiden etter gravferden.
  • Sjekk tøyet som skal brukes i begravelsen for deg og de du har ansvar for i god tid før begravelsen slik at dette ikke stresser deg dagen før.
  • Forbered deg/dere på samtalen med prest, finn fram minner, hendelser, viktige bibelord og lignende som betyr noe spesielt og som bør være med i minnetalen. Ikke vær redd for å be om flere sørgesamtaler eller ta kontakt med presten pr. telefon og e-post fram mot begravelsen hvis det er behov for dette.
  • NB. Hvis du har behov for en eller annen type medisin, vær åpen for den veiledning som legen og andre gir deg. Dette gjelder spesielt beroligende medisin og sovemidler.

Følgende kan avtales sammen med byrå, med prest eller det settes opp av pårørende selv

  • Dødsannonse og kontakt med avis(er)
  • Ordningen for gravferden, ikke minst salmer, hvem som skal ha minneord, om og eventuelt hvem som skal synge solo, spille, lese skriftord, tenne lys eller be bønner i gravferden
  • Trykking av hefte med salmene (antall) om og eventuelt. hvor mange kranspålegginger det skal være
  • Bærere, normalt seks stykker, gjerne av begge kjønn
  • Hvem som takker ved graven
  • Hva slags blomster som skal brukes
  • Om det skal være takkegave og/eller blomster
  • Om det skal være anledning til å sende blomster til hjemmet

På gravferdsdagen

  • Mennesker er forskjellig og opplever spesielle dager i sitt liv forskjellig. Noen synes det er nødvendig å gjøre noe praktisk også på selve gravferdsdagen og står tidlig opp for å sørge for at alt går godt. Andre vil ha stort utbytte av å sette av tid til refleksjon og ettertanke på morgenen. For noen er det en stor kraftanstrengelse å gjøre seg ferdig. Uansett er det verdifullt både å få kontakt med sine følelser og samtidig ha noen å være sammen med i de siste timene før gravferden, gjerne rundt et enkelt måltid mat.
  • På selve gravferdsdagen bør andre enn de nærmeste ha ansvar for de siste forberedelsene til minnesamlingen.
  • Barn i ulik aldre er nå med i begravelse. Mindre barn har den gaven at de skifter sinn og opplevelser ganske raskt. Selv om gravferdsdagen er en spesiell dag, kan det legges til rette for at barna får anledning til å leke og får alminnelig oppmerksomhet.
  • Hvis gravferden skal foregår fra hjemmet, må man regne med at andre som skal være med vil komme i god tid. Det er viktig for pårørende å ha tid til rolig samtale med de som kommer til hjemmet for å delta i gravferden.
  • Det er mulig mange steder å avtale en siste syning før gravferden. Kirken/kapellet vil da være lukket. Syningen eller den siste samlingen ved kisten for de aller nærmeste bør skje i så god tid før gravferden at det er naturlig å gå ut igjen av kirke/kapell før gravferden.
  • Lokale tradisjoner har lagt vekt på at de nærmeste pårørende skal være på plass foran i kirke/kapell før noen andre kommer inn og setter seg. Det kan være en unødvendig stor følelsesmessig belastning å sitte for lenge ved kisten før gravferden starter. Det anbefales derfor å bryte opp slike eldre tradisjoner og komme sammen til gravferden 15-20 minutter før den tar til.
  • Hvis det er noe en blir urolig for eller ønsket endret like før gravferden, kan en henvende seg til byrå eller til kirketjener. Vanligvis kommer presten inn og kondolerer de nærmeste når klokkene ringer gravferden inn.
  • Kirke og kapell er steder for frihet. Presten leder seremonien. Som pårørende skal en tillate seg selv å delta følelsemessig i selve seremonien slik det faller naturlig. Det kan være godt å minne seg selv og andre på at en gravferd ikke er en hendelse hvor man skal vise fram sin flinkhet eller ta seg sammen.
  • Noen steder tar de som følger kisten ut på gravlunden med seg kransene når de går ut. Det er best om dette er avtalt med noen på forhånd.
  • Det gir trygghet og samhørighet ikke å gå alene etter en kiste ut av kirke/kapell. Det er helt naturlig å holde hverandre i hendene eller ta tak i armen til en annen.
  • Senking av kisten er for mange den mest dramatiske hendelsen, enten det skjer i kapellet når det er kremasjon eller ute på gravlunden. Noen som ikke helt har kommet i gang med sorgreaksjonene, får hjelp til å gråte og kjenne på fortvilelsen nettopp ved en åpen grav.
  • Særlig barn og unge, opplever det som viktig å få legge en blomst på kisten ute på gravlunden. Dette bør skje før kisten senkes.
  • På gravlunden er det den døde som går fra de levende, ikke omvendt. Det er derfor helt naturlig å bruke tid på gravlunden til å kondolere, snakke sammen og etter hvert sammen gå videre enten hjem eller til minnesamlingen.