Gravferd i Hol

En sorgsituasjon kommer ofte uventet. Midt i sorgen skal gravferden og mange praktiske spørsmål tas stilling til. Smerte og savn etter den som er borte, blir ofte blandet med takknemlighet og ønske om å få hedre den døde med en verdig gravferd

Dødsfall skal uten opphold meldes til lensmannen på dødsstedet. Lege/sykehus skriver ut dødsattest. Lensmannen sender dødsmeldingen til kirkekontoret. Denne skal foreligge før gravlegging kan finne sted.

Etter dødsfallet bør en straks ta kontakt med kirkekontoret, prest/forstander og/eller et gravferdsbyrå for å få fastsette tidspunktet for gravferden eller bisettelsen.

Byrået kan hjelpe til med de fleste praktiske oppgaver knytte til båremottak og gravferd. Det er likevel ingen ting i veien for at en kan ta hånd om disse oppgavene selv. Kirkekontoret kan bistå.

Til deg som skal ordne med gravferden

I samsvar med gravferdsloven er det en person som skal sørge for gravferden.

Familien/pårørende må bli enige om hvem som skal være ansvarlig. Veiledning om hvem som kan sørge for gravferden, får du på kirkekontoret. Ved uenighet mellom like nære etterlatte om hvem som har rett til å sørge for gravferden, avgjør kommunen.

Dere vil motta skjemaet ”Begjæring om gravlegging og/eller kremasjon”. Der skal det stå hvem som er ansvarlig for gravferden og ellers andre opplysninger som kirkegårdsmyndighetene må ha før gravlegging. Skjemaet underskrives og leveres til presten eller kirkekontoret før gravferden.

Gravferd eller kremasjon

Gravferdsbyrået, presten eller kirkevergen kan gi deg råd i valget mellom kremasjon og kistegravlegging.

Person som er fylt 15 år kan ved skriftlig og datert erklæring ta avgjørelse om kremasjon. Dersom det ikke finnes slik erklæring, kan den som sørger for gravferden likevel ta avgjørelse om kremasjon, med mindre det er kjent at kremasjon var i strid med den dødes sin religiøse overbevisning eller ønske.

Hol kommune har avtale med Drammen krematorium. Ved kremasjon, er det vanlig å ha bisettelse her, før båren blir transportert til krematoriet. Urnen blir tatt vare på i krematoriet eller i den kommunen der gravlegging senere skal skje. Urnen sendes vanligvis til kirkevergen der gravleggingen skjer.

Frist for gravlegging

Gravlegging må skje senest 8 dager etter dødsfallet. Etter kremasjon skal gravlegging skje senest 6 måneder etter dødsfallet. Pårørende kontakter kirkevergen og avtaler tidspunkt for urnenedsetting. Urner kan settes ned hele året. Gravferdsdager er vanligvis tirsdag og fredag.

Askespredning

En kan søke fylkesmannen om lov til å spre asken. For nærmere informasjon kontakt kirkekontoret.

 


KIRKEGÅRDENE I HOL

Vi har 7 kirkegårder i kommunen: Dagali, Skurdalen, Geilo kirkegård (v/ den gml. Geilo kirke), Geilo nye kirkegård på Bruhaugen, Hol kirkegård, Hol gamle kirkegård (v/gamlekirken) og Hovet kirkegård.

Hol kirkelige fellesråd har driftsansvaret for kirkegårdene og ønsker å informere om de rettigheter og plikter som følger av å være gravansvarlig/fester på kirkegårdene i Hol. Orienteringen er utarbeidet med bakgrunn i lov om kirkegårder, kremasjon og gravferd (gravferdsloven) av 2012, forskrifter til gravferdsloven og de lokale vedtektene for kirkegårdene.

Valg av kirkegård

I vedtektene for kirkegårdene i Hol, §1 heter det:

Avdøde personer folkeregistrert i kommunen kan gravlegges på hvilken som helst av kirkegårdene i kommunen. Dette gjelder evt. om den døde på grunn av sykdom, alderdom, eller studier/skolegang har bodd i en annen kommune mot slutten av livet. Personer med fast bopel i annen kommune kan gravlegges i kommunen etter tillatelse fra kirkelig fellesråd og mot å betale gjeldende avgift.

Valg av grav

Før det blir tatt ut grav bør en undersøke om det er ledig plass i graver som familien allerede har. Graver som er eldre enn 30 år kan brukes om igjen. Urner kan settes ned i kistegrav selv om fredningstiden ikke er ute for kisten. Er det behov for ny grav, vil kirketjeneren ta ut plass. Noen av gravfeltene på kirkegårdene våre, m.a. i Hol og Skurdalen, er lagt til rette for gravlegging i to nivåer (dobbel dybde).

Ved gravlegging av kiste kan en velge enkel kistegrav eller festet gravsted:

En enkel kistegrav gir plass til en kiste og er fri for betaling så lenge den er fredet, dvs. de første 30 år. Dersom det skal settes opp gravminne på graven, må den som sørger for gravferden oppnevne en ansvarlig for graven.

Et festet gravsted har vanligvis to graver og gir plass til to kister. Etter søknad til fellesrådet kan det innvilges tre. Den graven som blir tatt i bruk er fri for betaling så lenge den er fredet, dvs. i 30 år. Den/de andre festede graver skal det betales festeavgift for fra første stund.

Det er altså bare i forbindelse med dødsfall at det er lov til å forhåndsfeste grav.

Urnegrav kan en velge ved kremasjon. Den gir plass til 4 urner og er som kistegrav fri for betaling i fredningstiden som er 30 år. Urner kan settes ned i eksisterende kistegrav selv om fredningstiden ikke er ute.

Urner

Det finnes en felles urnelund på Geilo gravlund (Geilo nye kyrkjegard).
På Geilo kyrkjegard og noen av de eldste gravfeltene i Hol og Hovet, er det bare anledning til å sette ned urner. I dag er de gamle gravene for korte.

Frednings-/festetid

Fredningstiden for urne- og kistegraver er 30 år. Etter at fredningstiden er ute kan en, dersom en ønsker å beholde graven, inngå en festekontrakt for de neste 5 år mot å betale festeavgift som i dag er på kr. 150,- pr. år. En grav kan festes i 5 års perioder i inntil 60 år etter siste gravlegging. Alle kjente gravansvarlige/festere skal få melding når fredingstid/festetid går ut.

Istandsetting av graven

Kirketjeneren fjerner visne kranser og blomster etter gravferden. Dersom pårørende ønsker å ta hånd om dette selv, kan det avtales med kirketjener. Jordhaugen etter gravferden skal ligge ca 1 år. Når jorden på en kistegrav har sunket tilstrekkelig, vil kirketjener sørge for planering og tilsåing. Etter dette skjer det «setninger» i graven gjerne et par år etter og en må rekne med at det tar tid før det blir slett og fint grasdekke på graven.

Gravminne

Det er vanlig (men ikke et krav) å sette opp et gravminne på hvert gravsted. En bør ta seg god tid før en velger gravminne og kirkevergen skal godkjenne det før oppsetting. Gravminnet er privat.
Det er gravansvarlig/fester som er ansvarlig for at gravminnet ikke er i forfall og at det er forsvarlig boltet.

Gamle gravminne

Når gamle familiegraver blir brukt om igjen blir gjerne det gamle gravminnet byttet ut med et nytt. En bør vurdere om det gamle gravminnet kan brukes. Steinen kan for eksempel slipes ned og nye navn hugges inn på nytt, det kan settes på en navneplate e.l. Ved å ta vare på en del av de eldre gravminnene vil kirkegårdene få et mindre monotont preg, og en tar vare på verdifull stil - og personhistorie.

Kvalitet

Gravminnet skal være solid og tåle de påkjenninger de blir utsatt for ved vanlig drift og vedlikehold av kirkegården. Gravminnet skal sikrest med forskriftsmessig fundament og stålbolter som binder sammen fundament og gravminne. Viser elles til forskriftene og vedtektene.

           
Tekst, nips, pyntegjenstander

Gravminnet kan utstyres med tekst, symbol, dekor og fotografi. Lykter, duer og annen pynt på gravminnet kan bare brukes når de er like solide som selve gravminnet.   

Oppsetting/Oppretting av gravminne

De fleste steinleverandørene kjenner lover/ regler og lokale forskrifter med tanke på utforming av gravminne og oppsetting av disse. Er du i tvil kontakt kirketjener eller kirkeverge.

Det hender at gravminner velter eller blir stående skakt på grunn av telehiv og «setninger» i jorda. Fester /gravansvarlig har ansvar for at dette blir gjort. Kirketjeneren kan utføre oppretting/oppsetting av gravminne mot betaling. Slike tjenester kan bestilles på kirkekontoret eller direkte fra kirketjeneren.

     
Blomsterbed - hva er lov?

Fremfor gravminnet kan det opparbeides et plantefelt i høyde med bakken omkring, så bred som gravminnet, og slik at det stikker maks. 60 cm. fram, målt fra baksiden av gravminnet.

Blomsterbedet kan rammest inn av en delt natursteinskant som flukter med terrenget omkring.

Hva er ikke lov?

Det er ikke lov å plante vekster som overstig høyden på gravminnet eller går utover plantefeltet. Det er ikke lov å ha faste dekorfigurer i plantefeltet. Løse dekorfigurer skal fjernes etter bruk.

Løse steiner i og rundt plantefeltet på bakkenivå er ikke tillatt.

Innramming av plantefelt i form av hel plate med en eller flere hull er ikke tillatt. Det er heller ikke lov å plante utenfor plantefeltet, se §6 i vedtektene.

Ferdsel på kirkegården vinters tid

Mange ønsker at snøen skal få ligge som et urørt teppe over kirkegården. Andre ønsker å tenne lys/pynte graven også om vinteren. Vi må be om at en viser omtanke og ikke måker seg veg over gravfelt, uten etter avtale med kirketjener. Vær oppmerksom på at lys kan skade gravminnet.

Hvorfor må vi ha regler?

Kirkegårdsansatte må ofte fram mellom trange gravrekker og gravminne med vedlikeholdsutstyr, gravemaskin og snøfreser. Det er ikke lett å styre unna skjør pynt, løse steiner, steinplater osv. når snøen dekker alt. Sommerstid er det stor fare for skade for de som slår gresset, når stein, glass, lykter osv. er i veien.

Kirkegårdsmyndighetene må av den grunn fraskrive seg alt ansvar for gravutstyr som ikke er i samsvar med vedtektene om det blir skadet ved vanlig drift på kirkegården.

Avfallshandtering

Kildesortering er innført på alle kirkegårdene. Alt organisk avfall skal legges i dunker for slikt avfall. Glass skal leveres på et av returpunktene i kommunen.

Gravfond

Ved innbetaling av et bestemt beløp til et gravfond vil kirkegårdsmyndighetene overta ansvaret for planting og stell av graver. Det innbetalte beløp med tillegg av renter skal dekke utgiftene til vanlig stell av graven for en 10-års periode, eventuelt 20/30 år.
På disse gravene blir det satt ned selvvanningskasser.

 


De fleste kjenner at det er godt å ha en grav og gå til og kirkegården blir kanskje et viktig sted for deg i tiden fremover.

Vi håper du kan finne litt ro og trøst her. Kontakt oss gjerne om du har ønske, tanker om hvordan kirkegården kan betres.