![]() |
|
|
|
|
Dåp |
Konfirmasjon |
Bryllup |
Gravferd |
|
Jesus sa: “Meg er gitt all makt i himmel og på jord. Gå derfor ut og gjør alle folkeslag til disipler, idet dere døper dem til Faderens og Sønnens og Den Hellige Ånds navn og lærer dem å holde alt det jeg har befalt dere. Og se, jeg er med dere alle dager inntil verdens ende” (Matteus 28,18-20). Ved dåpen følger vi dette siste budet som Jesus gav oss. Dåpen er en innvielse til den kristne tro og den naturlige veien inn i Den norske kirke. Ytre sett er dåpen bare vann og noen ord. Men Gud har knyttet løfter til det som skjer. Derfor er det ikke bare tale om vann, men om “et bad til gjenfødelse” (Titus 3,5). Bibelen sier at dåpen innebærer en ny fødsel. I dåpen skjer det et under: Vi blir Guds barn. |
Konfirmasjonen er en forbønns- og velsignelseshandling. I tidligere tider var selve konfirmasjons-handlingen en offentlig bekreftelse på at konfirmanten ville leve som kristen. Selve konfirmasjonen er en forbønnshandling som ikke forutsetter noen bekjennelse fra konfirmantens side. Ordet "konfirmere" betyr "bekrefte". I Den norske kirke understrekes at det er Gud som bekrefter sine løfter. Ved å delta i konfirmasjonstiden kan den unge erfare, reflektere rundt og bli styrket i troen og sin tilhørighet til kirken. I den avsluttende konfirmasjons-gudstjenesten blir det bedt for konfirmanten, og kirken bekrefter at den unge er døpt til liv i Kristus. Konfirmasjonstidens basis er dåpen på samme måte som for trosopplæringen for øvrig. Også unge som ikke er døpt er velkommen til å delta i konfirmasjonstiden. Hvert år blir 1200 - 1400 døpt i løpet av konfirmasjonstiden og kan dermed la seg konfirmere. |
Bryllup er en viktig begivenhet. Veteranbilene er ofte blankpusset og fotograferingen skjer på de mest spektakulære steder. Midt i all festivitas står to som har felles visjoner og mål for livet, men de står ikke alene. Ekteskapsinngåelse eller vigsel er en offentlig handling og kan skje borgerlig eller kirkelig. I vitners nærvær gir en kvinne og en mann hverandre løfte om at de vil leve sammen resten av livet. En godkjent vigselsperson skal erklære at ekteskapet gyldig. Par som er borgelig viet kan i tillegg ha en kirkelig forbønnshandling for ekteskapet. |
Alt har si tid – også døden. Dei fleste knyter sterke, men ofte ulike kjensler til møtet med døden. Likevel vil mange ha ønske om å ta avskil og til å ta fram minne enten for å gjere eige liv rikare – eller å avslutte ei historie. Gravferd betyr mykje for eit reelt kjenslemessig avskil med den døde. Saman med båreandakta og eventuelt det å stelle den døde, kan gravferda gi sørgjetida ein god start. Gravferda kan gi sorga ei retning som i si tid og på ein individuell måte omdannar sorga til ein ressurs i livet til den enkelte. Minneord, kransepålegging, lystenning, skriftlesing og bøner gir dei som er med, høve til å markere gravferda som ei viktig hending i familien og venekrinsen. |