Geilo kyrkje - Historikk

For å unngå forvirring og misforsåelser, er det nødvendig med en liten orientering omkring navnet. Kirken har hatt to navn.

Geilo kyrkje - HistorikkNavnendring - soknedeling

Fra starten og helt fram til 1.jan 1988 var navnet på kirken Ustedalen kapell etter navnet på dalføret vestover fra Geilo. Geilo var et kapelldistrikt i Hol sokn, Ustedalen kapelldistrikt, og menighetsrådet het fram til 1.jan 1988 Ustedalen menighetsråd.

Ved bispevisitas med biskop Dagfinn Hauge i mai 1978 ble Geilo oppfordret til å søke om å bli eget sokn. Det var naturlig bl.a. fordi majoriteten av befolkningen bor her. Saken ble videre tatt på menighetsmøte på Geilo 5.okt 1980. Der stemte flertallet for at Geilo skulle bli eget sokn. Navnet på kirken og soknet ble drøftet, men avstemming ble utsatt til nytt menighetsmøte 3.mai 1981.

Skulle navnet være Geilo eller Ustedalen, skulle kirke eller kyrkje brukes? Et argument for å bytte ut det velklingende Ustedalen, var at alle tilreisende som kommer til stedet, er ukjent med dette navnet. Når det gjelder kirke/kyrkje, var det ulike syn på benevnelsen. Bygdefolket sier kyrkje på sin dialekt, mens opplæringsmålet på Geilo er bokmål. Avtemningen gav dette resultatet: Navnet skulle være Geilo kyrkje. Søknaden ble sendt tjenestevei for så å ende i departementet. Av forskjellige grunner tok behandlingen svært lang tid, men – endelig – ved årskiftet i 1988 var Geilo eget sokn, Geilo kyrkje var soknekirke. Menighetsrådet tok navnet Geilo menighetsråd. Det hadde da vært menighetsråd på Geilo i nøyaktig 30 år.

Kirken i Ustedalen

Da reformasjonen ble innført i Hallingdal i 1540, ble Hol, som før hadde vært eget herred og prestegjeld, slått sammen med Ål. Sammenslutningen varte i 330 år, til Hol i 1870 igjen ble eget prestegjeld. Før den tid tid hadde Ål og Hol felles prest. Da var det nok umulig å tenke seg at presten kunne rekke over mer enn en kirke i Hol.

Men også etter 1870 hadde folket i Hol prestegjeld bare gamlekyrkja i Hol å samles i. Avstanden dit var stor for mange, framkomstmidler og veier var dårlig. Særlig fra den delen av Skurdalen som hørte til Hol, var det langt og tungvint å komme seg til kirken. Fra Nord-Skurdalen brukte bøndene veien over fjellet og ned ved Tuftebrua. Fra lenger sør i Skurdalen kom kirkefølgende gamle Skurdalsveien rett over åsen fra Eivindsplass. Det ble nok mange strabasiøse og tunge turer, spesielt når likkister eller dåpsbarn skulle fraktes med. Reisen tok fort tre dager.

Kravet om å få en egen kirkegård på Geilo kom først i 1973. Men herredsstyret mente ”et sådant gravsted” var unødvendig. I 1882 vedtok det likevel at en hjelpekirkegård for Lien; Ustedalen og Skurdalen skulle lages under Slåtten. Kirkegården på 1 ½ mål sto ferdig i 1883. Senere er den blitt utvidet i 1921, 1934 og 1960. Gravplassen ble innviet i 1886. Første begravelse fant sted 16.okt 1886 da Olaug Johannesdtr. Jeilostølen ble gravlagt.

Bøndene måtte selv sørge for opparbeidingen. Bøndene i Lien og to bønder i Ustedalen nektet å delta. Hol kommune bevilget kr. 100,- til klokke, kjøpt fra Torpo stavkirke. Den hadde ikke god klang etter flyttingen så den ble solgt. En ny klokke ble kjøpt fra O.Olsen og Søn, Klokkestøperi; Tønsberg for kr. 500,-.

Geilo kyrkje - HistorikkKirkebygging ble først drøftet på et almannamøte på Isungset i 1871. Søknaden ble sendt til herredstyret, men ingenting skjedde. I 1879 ble saken tatt opp i herredsstyret på nytt. Først i 1886 ble en nemnd valgt til å forberede saken. Disse var Ole Sveinsson Slåtten, Henrik K. Gjivsgjordo, Ola A. Nerol, Ola O. Kyrkjeluten og Sander S. Løyte.

Herredsstyret vedtok å bevilge kr. 1500,- til kirke hvis det offentlige ellers gav kr. 2500,-, og det ble 12 gudstjenester det året. Vedtaket ble approbert ved kongelig resolusjon 12.mai 1888. Stortinget bevilget kr. 1500,-.
Prisoverslaget var på kr. 6400,-. Beløpet som ikke ble dekket av offentlige midler, ble utlignet på bøndenesom sognet til kirken, etter størrelsen på gården. Bøndene skaffet også materialer til bygget, fritt framkjørt. Arkitekt J.W. Nordan tegnet kirken og byggmester var Ole Olssøn Sollie fra Torpo.

Kirken ble oppført i den trekirkestilen som var vanlig for den perioden. Ole Sveinsson Slåtten var formann i byggekomitèen. Ole Sveinsson Slåtten gav grunn til kirke og kirkegård. Det som før var hamneområdet for gården Slåtta, ble vigslet til å være et hellig sted som gav åndelig føde og den siste hvile for Geilo og omegns befolkning.

Geilo kyrkje - HistorikkMange gaver ble gitt til kirken: Presten Holtermann gav alterbøker, fru Holtermann samlet inn penger til lysestaker, døpefat og vannmugge. Selv gav hun alterduk. Døpefatet har inskripsjonen: ”Hvor som tror og bliver døpt, han skal blive salig.”

Politimester Gambolt i Drammen gav kalk, disk, vinkanne og eske til brødet. Han gav også en prekensamling. Ole Sveinsson Slåtten laget lysekrone og gav den sammen med lys. Sønnene hans laget nummertavle og sifre. Magnhild Lauvrud gav fire stoler. Ole Neraalshaugen som var hjemme fra Amerika, gav kr. 10,- til gulvteppe. Resten gav sokneprest Høyer og frue. Så sto kirken klar med sine 250 sitteplasser, og innvielsen kunne finne sted.

Geilo kyrkje - HistorikkInnvielsen – 4.juni 1890

Biskop Essendrop foretok den høytidelige innvielsen av Ustedalen kapell. Prost Monrad og sju prester var til stedet. Disse var: Undermann, Gol; Normann, Ulsing, Olstad og Møller fra Ringerike; sokneprest Holtermann, Skoger og Hol’s egen sokneprest, Olaf Olssen.

Biskopen gjorde altertjeneste, prosten intimerte, og presten Olstad leste intimasjonsbønnen for kirkeinnvielsen. Biskopen prekte over teksten fra Joh. 6, 67-69.
På innvielsen ble orgelet til kirkesanger Reinton lånt. Orgelmusikken grep gamle Svein Olsson Gullstein på nesten hundre år så sterkt at han ville gi halvparten av kjøpesummen til nytt orgel. Gaven var på kr. 200,-, og i 1891 ble det første orgelet i kirken kjøpt.

Mye folk, alt det kirken kunne romme, var møtt fram på innvielsesdagen. Av menigheten var det en indledende barselkvinne. Det var 70 nattverdgjester. Etter festgudstjenesten i kirken ble det holdt festmiddag for 30 gjester hos O. T. Jeilo.

Geilo kyrkje - Historikk

Første dåp og konfirmasjon

Første dåpsbarn i Ustedalen kapell var Margit Tollefsdatter Tufte. Første gang det var konfirmasjon på Geilo, ifølge kirkebøkene, var 3.mai 1903. Disse ble konfirmert:

  • Olav Olsen Isungset
  • Hermund Aslesen Foss
  • Henrik Ragnaldsen Brusletto
  • Ole Olsen Gullstein
  • Gunvald Johannesen Herleiksplass
  • Kristian Torgersen Sveinunggard
  • Tollef Hallvorsen Gauteplass
  • Jan Gundersen Moslåtten
  • Anna Syversdatter Lauvrud
  • Birgit Olsdatter Grostølen
  • Sissel Hermundsdatter Teigen
  • Birgit Knutsdatter Verpeshagen
  • Gro Larsdatter Raunsgaard
  • Gro Torstensdatter Jeilo
  • Gunhild Larsdatter Paalgaard

Siden var det konfirmasjon hvert annet eller tredje år.