Frå bygd til bygd - Ustedalen

I det kristelige arbeidet hadde vekkelsesfolket lite feste i Ustedalen.

Det religiøse livet på Geilo

På 1800-tallet ser det ut som om innbyggerne har fått med seg noen av de samme religiøse strømningene som østre dalføret i Hol og Ål i sterkere grad ble preget av. Hans Nielsen Hauge var flere ganger i Hol og knyttet sterke kontakter der. En gang reiste Hauge fra Hol og videre til Dagali og Numedal. Om han stoppet på Geilo, vet vi ikke. Men en del ustedøler kom i kontakt med haugianerne og ble selv haugianere. Forfatteren av ”Folk og Fortid i Hol” sier at en krets i Ustedalen var nær tilknytningspunkt for Hauge og hans venner.

Oppbyggelser ble holdt både i Hovet, Hol, Kvisla, Ustedalen og Skurdalen. Folk var ikke redde for å gå noen mil for å komme på møte. Samlingene var rundt om på gårdene, i små hallingstuer. Men Guds Ånd virket, og det fortelles om mange brennende og ivrige kristne bønder og bondekoner i det forrige århundre.

Likevel har vel situasjonen slik den beskrives i ”Norges prestegjeld” av I.F.Sandberg 1918 ikke forandret seg så mye. Der heter det om menighetslivet i Hol: ”Menigheden er meget høikirkelig, slutter seg til kirke og prest. Liten jordbunn for sekteriske bevegelser. Dessverre er det også litet bekjennende og arbeidende kristenliv i menigheden, selv om respekten for det hellige gjennemgående er sterk. Bygden har indtil jernbanen kom, vært avstengt. Befolkningen har derfor noget stridbart ved seg. Presten møter dog over alt venlighed. Menigheden fordrer i grunnen lidet av sin prest. Dog setter den stor pris på at han er en god ordets forkynner om omgjengelig og folkelig.”

Vekkelser

Frå bygd til bygd - UstedalenVekkelser på 1850-tallet resulterte i misjonsinteresse, også i våre bygder. Og 19.november 1854 ble Hol misjonsforening stiftet. Misjonsforeningen ble det samlende midtpunkt for lekmannsbevegelsen, samtidig som den arbeidet for misjonens sak. Det var nokså vanlig at presten var formann i misjonsforeningen. Møtene ble holdt på gårdene, bl.a. på Slåttun i Ustedalen. Predikanter utenfra var ofte med på møtene, men egne krefter ble også benyttet. I Geilo-området er Ola Slåtten den mest omtalte fra denne perioden. Han ble en sentral person i forbindelse med kirkebyggingen på Geilo.

I 1941 var Ingeborg Sjåstad formann. Indremisjonen fikk sin faste støtte i kjøpmann Nils P. Rust. Han startet også et yngreslag.

Kvinneforeninger

Kvinneforeningene vokste fram i Hol prestegjeld rundt 1880. Vi vet at det i 1886 var kvinneforening både i Ustedalen og Lien, begge arbeidet for Det Norske Misjonsselskap. Kretsen hadde si gamle forening for Det Norske misjonsselskap. Indremisjonen på Geilo hadde også en egen kvinneforening. Geilo hadde dessuten en forening for Blå Kors, med Stella Roland som formann. Denne foreningen er fremdeles i gang. Oddvar Kirkeng drev en speidertropp på Geilo en tid etter krigen.

Rundt 1930 var det vekkelse på Geilo med predikanter fra indremisjonen. Sekretær Sanderhaugen og Lars Lofthus var med å stifte Geilo Indremisjonsforening i 1936. Av lederne gjennom en årrekke må nevnes N.P.Rust og Finn Woxmyhr.