Frå bygd til bygd - Holet

I den første halvdel av 1900-talet, var ei blomstringstid for ideelle organisasjonar som ungdomslag, fråhaldslag og mållag. Også kristeleg foreiningsliv opplevde ein sterk vekst i perioden.

Frå bygd til bygd - HoletKirken sin tro preget tanker og holdninger
Kirken sin tro preget tanker og holdninger i hverdagen. "Kom det nokre strå på ein stein når dei raka, så kom ho mor med handa og kosta dei av, så dei skulle bli med. Og kom det eit strå på fjøsgolvet, tok ho det opp" minnest Ola Halsteingard. Det var ikke fordi strået var så dyrt. Men Birgit Herbrandsdotter visste at om hun sløste med Herrens gaver, så mistet hun velsignelsen. "Det vil straffe seg", sa dei gamle bestandig", minnest Ola Halsteingard.

De søndagene det ikke var preken i kirken, satt mange familier samlet rundt bordet og hørte husfar lese fra postillen. Det var en skikk omgangsskolelærerne hadde hjelpt til med å øve inn. Kapellan Erling Grønland som var i Hol i 1880-åra, har skrevet at han kjente seg "beriket" av oppholdet i Hol. For det var her han lærte rett sjelesorg.

Frå bygd til bygd - HoletInnskrevet i kirken

I året 1900 sto alle holinger innskrevet i kirken, med ett unntak. Fredrik Haugo hadde meldt seg ut. Han gikk ikke inn i noe annet kirkesamfunn. Han kjente seg sviktet, da presten, som formann i fattigkommisjonen, kjøpte gården hans til hjem for de fattige. I Ørterdalen bodde det dessuten to reinssamer som var sjuendedagsadventister. I 1920, etter at anleggsarbeidere og jernbanefolk hadde slått seg ned i bygdene, sto 12 personer innmeldt i trosamfunn utenfor kirken. I 1946 var tallet 15. Ingen annen bygd i Hallingdal holdt fast ved kirken sin slik folket i Hol.

Frå bygd til bygd - HoletFolkekjære prester

Hol har vært velsignet med mange folkekjære prester: Einar Høyer, Ole Narum, Eugen Eriksen og Egil Fladmark. Den første og den siste av disse kom til å stå folket særlig nær. Lars Reinton, som var 16 år den dagen Høyer tok avskjed med holingene, har fortalt at han tok spranget vekk fra folkemengden, gjemte seg på det innerste kottet i klokkergården og lot tårene strømme. Egil Fladmark opplevde særlig at okkupasjonsårene knyttet sterke bånd mellom presten og den vanlige innbygger.

Frå bygd til bygd - HoletDet kristelige arbeidet fikk en ny dimensjon med den religiøse vekkelsen som kom i Einar Høyer sin prestetid. Oscar Karlsen som virket i Hovet, var også aktiv i Holet.

Da ble det brukt gitar og sitar i forsamlingen. Det var nytt. Det var nytt. Det var på tale å starte en ny menighet i Hol da. Men når det kom til stykket, ville ikke holingene bryte med kirken sin. Endatil Johan Blom, en av de få pinsevennene i Hol, var ofte å se i kirken. Han sang så vakkert, og stemma hørtes over de andre.

Vekkelse på 1930-tallet

En ny vekkelse tidlig på 1930-tallet førte til aktivitetsøkning i de kristelige organisasjonene. Det ble derfor startet flere nye misjonsforeninger. Ved slutten av 1930-årene var det i gang foreninger for Indremisjonen, Det norske misjonsselskap, Kinamisjonen, Santalmisjonen og Sjømannsmisjonen. Og det ble holdt regelmessig søndagsskole.

Sjømannsmisjonen

Det var særlig grunn til å merke seg at fjellkommunen Hol har hatt seks foreninger for Sjømannsmisjonen. Foreningen i Holet ble stiftet i 1919. I fladmark si tid som sokneprest ble det startet tre nye, i Kvisla i 1932, i Sudndalen i 1935, og i Hovet i 1937. Dei to siste kom i 1950-årene med Geilo i 1954 og Lien i 1957. Foreningene i Hovet og Sudndalen er nedlagt, men de fire andre er fortsatt aktive.

Vekkelsen førte ikke til noen motsetning med kirken, men styrket oppsluttningen om gudstjenesten. Selv om den tradisjonelle altergangen vår og høst holdt på å falle bort, ble tallet på nattverdgjester i Hol tredoblet fra 1915 og fram til 1940. På høytidsdagene var den romslige nye kirken i Hol full av folk. Gamlekyrkja var også i bruk to ganger i året. Det var skærtorsdag og en dag om høsten.

Menighetshuset

Den 7.mai 1937 ble Hol Menighetshus innvigd av biskop Lunde og de kristelige organisasjonene fikk samlingsted der, isteden for Tingstugu. Menighetshuset ble også nyttet som ett allment forsamlingshus, slik at terskelen for å stige inn der ikke var like høy som i mange "bedehus". Hver fjortende dag samlet Fladmark folk til bibeltimer i Veslesalen. Der deltok organisasjonfolk og andre kirkegjengere sammen.

I tillegg til dei synlige religiøse ytringene i kirken og organisasjonene kan vi snakke om ett "skjult" religiøst liv i menigheten. Mange var sjenerte over slike spørsmål og snakket ikke gjerne om de innerste tankene. Gamle O.T. Bardølsgård hadde en lapp liggende på nattbordet. Der hadde han skrevet: "Be for mig så jeg kan få en salig dø".